Tilbakemelding fra en leser

.

Hei Henrik. 

Jeg hadde en fin leseopplevelse med boka, på stranden. 

Du har en veldig fin fortellerstemme, og jeg liker godt skrivestilen. 

For min del kunne du gravd litt dypere, det ble litt på overflaten synes jeg. Men det er en veldig fin refleksjon om å jobbe i helsevesenet, så absolutt. 

Datteren min som er på siste studieåret som sykepleier (nå på utveksling) gleder seg til å lese den også. 

Anbefaler boken til venner og kjente. 

Klem

.

.

.

En tilbakemelding fra face

.

En bok til ettertanke og med gjenkjennelse for oss som har hatt vårt arbeidsliv på hospitalet i Kirkeveien 166/Ullevål sykehus. Her en beskrivelse av hverdagen fra en portørs vinkling av gleder, sorger og ikke minst rørende øyeblikk.

Jeg ble bare revet med og klarte ikke å legge denne fengslende boken fra meg.

Alt han forteller er velkjent og utrolig bra beskrevet med et godt og flytende språk.

Anbefales til mine tidligere kolleger og til pasienter.

Takk for boken, #OleHenrikWestby. Du må bare fortsette med skrivingen.

.

.

.

Tilbakemelding fra en mangeårig helsearbeider

.

Hei Ole Henrik

Leste boken med stor glede

Det er så bra at du endelig har gjennomført det du har kjent ligge der i mange år, nemlig å skrive. Nå er du igang med den karrieren! Stå på. 

Jeg kjente meg igjen i alle tingene du beskriver om vårt helsevesen. Du har fanget mang en situasjon. Etter å ha lest boken har jeg fått større respekt for portørene på sykehusene. Har alltid syntes de gjør en fin jobb, men har fått større innsikt. 

Syntes den var gjenkjennbar over hele linja. Du store min for noen kontraster dere jobber under. 

Regner med at du vil ha litt detaljer tilbakemelding også. 

Syntes språket er litt vel muntlig hvilket gjør boken litt tung å lese til tider. Dette ville du fått hjelp til dersom du hadde en redaktør.

.

.

.

Annonse

Annonse! 

For en del år tilbake – feiret jeg jul sammen med stor-familien min på GrandCa. Jeg husker det godt, det var en dag jeg kikket bort på ei dame som lå på en solseng litt lenger borten for meg ved bassenget. Hun solte seg mens hun leste i en Fifty shades of grey bok. Jeg minns at jeg tenkte for meg selv, tenk om jeg en dag vil oppleve å se noen ligge ved bassenget i syden å lese i min bok. 

Der og da kjentes dette som et slags bilde på det å lykkes som forfatter. Så da er det jo ikke rart å tenke seg hvor utrolig glad og rørt jeg ble når en god kompis sendte meg dette bildet av sin kjære samboer – lesende i min bok på stranden. 

Riktignok fra Mallorca og ikke GrandCa, men men det kan jeg leve med. 

Og for å sitere min gode venn, som skrev dette sammen med bilde, 

“det MÅ være lov å kose seg i ferien” 

Annonse for meg selv – for ja det er jeg som har skrevet den boken hun leser. 

Stolt!

.

.

.

Tilbakemelding fra en leser

Hei Ole Henrik,

Jeg lovte deg jo en tilbakemelding når jeg hadde lest boka di. Den er bare super. Godt språk, noen spark hit og dit og litt humor, men naturlig nok mye alvor. Broren min har nå lånt boka og har allerede lest den. Han har vært pasient på flere sykehus, og han kan bekrefte at du gir et rett bilde av hvordan det er på sykehusene. Regner med at min svigerinne nå har begynt å lese den. Hun er barnepleier ved et sykehus.

Det er maaaaange i ledende stillinger i helsesektoren og politikere som bør lese din bok!!!

Håper du fortsetter å skrive selv om det blir andre temaer!!

Klem fra Marit

.

.

.

Tilbakemelding fra ei nå pensjonert sykepleier.

.

Har lest den fine boken din, Ole Henrik. Må si den traff meg godt. Kjenner meg så godt igjen her. Har jo jobbet lenge som operasjonssykepleier og opplevd så mange situasjoner som du beskriver her. På godt og vondt. Du ordlegger deg meget godt tydelig og gjenkjennende. Men som skriver: Frynsegodene våre er takknemlighet for at vi er friske, vi som ser mange triste skjebner. En stor takk til deg, Ole Henrik som våger å ta opp problemene.

.

.